Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

prov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1

Betydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    Eksempel
    • spilleren viste prov på god form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    Eksempel
    • et fellende prov

prove

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prøve (2

Betydning og bruk

føre prov (1) for;

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk

polise

substantiv hankjønn

Uttale

poliˋse

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk polizza ‘liten seddel’; opprinnelig fra gresk ‘prov’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for forsikringsbevis

vitneprov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 58 oppslagsord

prov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare; samanheng med prøve (1

Tyding og bruk

  1. opplysning eller teikn som syner korleis ein samanheng er;
    stadfesting på at noko er sant;
    Døme
    • ein påstand utan prov;
    • du må føre prov for skuldinga
  2. i jus: opplysning som viser korleis ein rettsleg samanheng er;
    Døme
    • eit fellande prov

prove

prova

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

føre prov (1) for;
stadfeste som sant;
overtyde om;

påstå

verb

Tyding og bruk

  1. hevde noko utan å føre prov for det
    Døme
    • påstå at ein snakkar sant
  2. brukt som adjektiv: som noko står på
    Døme
    • tomt med påståande hus

sannsynsprov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

prov (1) som byggjer på sannsyn

russeknute, russeknut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. knute eller liten ting knytt fast i snora på russelue, som prov på at ein har gjennomført ein viss aktivitet
  2. aktivitet som gjev rett til å bere ein viss knute eller gjenstand i snora på russelue
    Døme
    • fleire russeknutar handlar om å drikke alkohol

handfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit handfast resultat;
    • handfaste prov;
    • handfast humor
  2. om person: myndig (2), robust
    Døme
    • han var ein handfast kar
    • brukt som adverb
      • gå handfast til verks

provføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

framlegging av prov (1) under rettsforhandlingar eller liknande;

polise

substantiv hankjønn

Uttale

poliˋse

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk polizza ‘liten setel’; opphavleg frå gresk ‘prov’

Tyding og bruk

eldre nemning for forsikringsbevis

motprov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

prov (1) som går imot eit anna prov;
Døme
  • kome med motprov

levere

levera

verb

Opphav

gjennom lågtysk levereren og fransk livrer; frå latin liberare ‘gjere fri’, av liber ‘fri’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • levere varer kvar onsdag;
    • dei leverer fisk til oppkjøparar;
    • du må levere pakka til henne personleg;
    • han leverte attende bøkene han hadde lånt
  2. Døme
    • solcellepanelet leverer straum til hytta;
    • du har levert eit godt arbeid her;
    • artisten leverte på konserten
  3. leggje fram
    Døme
    • dei må levere prov for at påstanden stemmer

Faste uttrykk

  • levere varene
    yte det som er lova eller venta
    • forfattaren leverer varene i oppfølgjaren