Nynorskordboka
utlevere
utlevera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utleveraå utlevere | utleverer | utleverte | har utlevert | utlever! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utlevert + substantiv | utlevert + substantiv | den/det utleverte + substantiv | utleverte + substantiv | utleverande |
Tyding og bruk
stille ope fram, avsløre (dei eigenlege eigenskapane hos)
Døme
- vere redd for å utlevere seg;
- politikaren vart grundig utlevert i parodien