Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 440 oppslagsord

kunne

verb

Opphav

norrønt kunna

Betydning og bruk

ha lært;
kjenne;
være inne i
Eksempel
- hun kan sykle;
- jeg kan snakke flytende gresk;
- han kan sine ting;
- kan du veien til sentrum?
være i stand til;
makte;
greie
Eksempel
- fabrikken kan lage ti tonn ost i uka;
- vi prøver så godt vi kan;
- han kan når han vil;
- hun kan ikke fordra fiskekaker;
- han kan løpe 100 meter under ni sekunder
være eller ha anledning til
Eksempel
- boka kan kjøpes i bokhandelen;
- jeg kan ikke ta ferie i år
være mulig eller sannsynlig;
være tenkelig
Eksempel
- han kan komme hvert øyeblikk;
- hvem vet hva som kan skje?
- han kan vel være rundt femti?
- vi kunne vært i Italia nå;
- jeg kunne skreket av fortvilelse;
- det kan godt være;
- det kan du ha rett i
ha krav på;
ha rett til;
ha lov til
Eksempel
- vi må kunne forlange et klart svar;
- ingen kan oppføre seg slik;
- ingen kan nekte meg å gjøre dette;
- dere kan komme inn nå
gå med på;
være villig til
Eksempel
- jeg kan ta oppvasken
for å uttrykke høflighet eller anmodning;
være ønskelig
Eksempel
- kan du gå ut med bosset?
- kunne vi ha åpnet vinduene her?
- dette huset kunne virkelig trengt oppussing
brukt for å gjøre utsagn forsiktig eller usikkert
Eksempel
- jeg kunne ha god lyst til å prøve;
- det kunne ligne henne å si noe slikt;
- det kan vel være et par timer siden
ha årsak eller grunn til
Eksempel
- dette kan en kalle griseflaks;
- du kan være fornøyd med arbeidet;
- vi kan være glad det gikk som det gikk;
- du kan stole på henne;
- det kan du banne på;
- du kan tro vi skal få det fint

Faste uttrykk

ikke kunne for
ikke ha skyld i;
ikke være årsak til
jeg kan ikke for at glasset veltet;
de kunne ikke for at løpet ble avlyst
ikke kunne med
ikke forstå seg på;
ikke være vant til
jeg kan ikke med sånne apper

Artikkelside

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Betydning og bruk

brukt i spørsmål til å føre inn et nytt moment;
og, men, hva med
Eksempel
- jeg vil, enn du?
- kan du ikke? Enn i morgen?
brukt i utrop: tenk
Eksempel
- enn at du kunne si noe slikt!
- enn å stå slik!

Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
spise (2, sette til livs, fortære (1)
Eksempel
- hesten eter høy;
- de satt og åt;
- ete grøt;
- ete kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat;
tåle (3), like (5
Eksempel
- jeg eter ikke fisk;
- ja, hun eter kjøtt;
- han eter bare glutenfri mat
i overført betydning: bruke opp;
ta
Eksempel
- posten som eter siste del av budsjettet;
- formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
Eksempel
- nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

ete i seg
akseptere uten å ta til motmæle;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg;
vokse i omfang;
utvide seg;
spise om seg
katastrofen eter om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
- ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
  de åt opp all maten
- redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg;
presse (2, 3), fortære (2);
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
ilden åt seg oppover terrenget;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
- ta igjen et forsprang eller en ledelse
  konkurrenten åt seg innpå
- ta over areal
  bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite;
være småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte;
ete uten bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp

Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
- få en snøball i hodet;
- ha vondt i hodet;
- slå noen i hodet;
- et troll med tre hoder
person, individ
Eksempel
- pålegge befolkningen skatt per hode;
- det blir 500 kroner per hode
- - hengehode
  - overhode
  - rotehode
åndsevne, forstand (1);
tanker (1
Eksempel
- ha hodet fullt av planer;
- det er bare sport som står i hodet på dem;
- ikke være helt riktig i hodet;
- fordreie hodet på noen;
- kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
Eksempel
- en fele med utskåret hode
- - brevhode
  - kålhode
  - rivehode
  - salathode

Faste uttrykk

bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
- bli ør eller beruset
  vinen gikk rett til hodet på meg
- bli overmodig
  suksessen gikk til hodet på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
- begå massehenrettelse
- nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse hode
med hodet i hendene
initiativløs;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
- ligge på for høyt nivå for målgruppen
  forelesningen gikk over hodet på studentene
- ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
  beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
- stå opp ned
- være endevendt eller i vill uorden
  hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

Artikkelside

trøste

verb

Opphav

norrønt treysta, av traust

Betydning og bruk

gi trøst;

lindre, oppmuntre (1)

Eksempel

trøste noen i sorgen;
hun trøstet dem så godt hun kunne

Faste uttrykk

trøste seg med
finne trøst eller glede i
finne en sjokolade å trøste seg med;
trøste seg med at andre har verre problemer
trøste seg til
finne mot eller styrke til;
få seg til
trøste seg til å gå imot kongen

Artikkelside

være svak for

Betydning og bruk

gjerne ville ha;

ikke kunne motstå;

Se: svak

Eksempel

han er svak for sjokolade

Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

som har liten styrke;
veik, kraftløs
Eksempel
- ha svake muskler;
- han er fysisk svakere enn de andre guttene;
- en svak vind;
- motoren er for svak
som tåler lite;
sykelig, skrøpelig
Eksempel
- ha svake nerver;
- han er svak etter operasjonen
som har liten innvirkning eller kraft
Eksempel
- en svak protest;
- svak motstand;
- en svak gruppe
- brukt som substantiv:
  de svake i samfunnet;
  ta vare på de svakeste
- brukt som adverb:
  de svakest stilte skal skjermes
som har liten makt eller autoritet
Eksempel
- en svak ledelse
som en nesten ikke legger merke til
Eksempel
- kjenne en svak lukt;
- høre en svak lyd;
- en svak nedgang i arbeidsledigheten;
- inflasjonen ble svakere enn ventet
- brukt som adverb:
  rommet er svakt opplyst;
  terrenget helte svakt
lite fast;
unnfallende
Eksempel
- være svak i troen
lite solid;
usikker
Eksempel
- ha svak økonomi
lite vellykket;
dårlig
Eksempel
- en svak prestasjon;
- svake resultater;
- laget har fått en svak start på sesongen;
- en av forfatterens svakeste bøker;
- å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
- brukt som adverb:
  den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelmessig bøying;
til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

det svake kjønn
utdatert betegnelse for kvinner
svak bøyning
bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterk bøyning
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal;
til forskjell fra sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterke verb
'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
være svak for
gjerne ville ha;
ikke kunne motstå
han er svak for sjokolade

Artikkelside

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
som har gjort noe galt
Eksempel
- erkjenne seg skyldig;
- gjøre seg skyldig i feil;
- kjenne tiltalte skyldig
- brukt som substantiv:
  dømme den skyldige
som skylder penger
Eksempel
- betale det en er skyldig
som er forpliktet til
Eksempel
- være noen takk skyldig

Faste uttrykk

bli svar skyldig
ikke kunne gi skikkelig svar
være skyldig til straff
ha gjort noe som kvalifiserer til straff

Artikkelside

ro seg ut

Betydning og bruk

begynne med noe som en ikke makter;

gå over streken;

Se: ro

Eksempel

snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger

Artikkelside

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

drive fram et fartøy til vanns med årer;
skysse eller frakte i robåt
Eksempel
- ro en båt;
- ro over fjorden;
- ro turister over vannet
drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
Eksempel
- han ror i Stamsund
gjøre bevegelser som ligner på det å ro (5, 1)
Eksempel
- endene rodde ute på sundet;
- en ørn rodde gjennom lufta
prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
bortforklare
Eksempel
- politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

ro fiske
drive fiske med robåt
han likte best å ro fiske med faren
ro i land
få i stand til slutt, etter en viss innsats
bedriften prøver å ro i land avtalen;
fotballaget rodde seieren trygt i land
ro seg i land
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
ro seg ut
begynne med noe som en ikke makter;
gå over streken
snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
ro seg ut av
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene

Artikkelside

Nynorskordboka 465 oppslagsord

kunne 2

kunna

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

ha lært;
kjenne;
vere inne i
Døme
- ho kan sykle;
- eg kan snakke flytande walisisk;
- kan du vegen til sentrum?
- han kan sine ting!
vere i stand til;
makte;
greie
Døme
- meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
- dei gjer så godt dei kan;
- korleis kunne ho greie det?
- eg kan ikkje fordra fiskebollar;
- han kan når han vil;
- vi kunne ikkje løfte sofaen
ha eller vere høve til
Døme
- boka kan kjøpast i bokhandelen;
- dei kan ikkje reise på ferie i år;
- vi kan ikkje snu no
vere mogleg eller sannsynleg;
vere tenkjeleg
Døme
- bussen kan kome kvart augeblikk;
- kven veit kva som kan skje?
- ho kan vel vere rundt førti år?
- vi kunne vore i Hellas no;
- eg kunne hylt av glede;
- det kan godt vere;
- det kan du ha rett i;
- nei, det kan vere det same
ha krav på;
ha rett til;
ha lov til
Døme
- vi må kunne vente eit klart svar;
- ingen kan oppføre seg slik;
- du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
- de kan kome inn no
gå med på;
vere klar til
Døme
- eg kan ta oppvasken
brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
vere ynskeleg
Døme
- kan du hjelpe til?
- kunne du rydda rommet ditt?
- dette huset kan trenge ei oppussing
brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
Døme
- eg kunne ha god lyst til å prøve;
- det kunne likne henne å gjere dette;
- det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
ha årsak eller grunn til
Døme
- du kan vere nøgd med dette arbeidet;
- vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
- det kan du banne på;
- du kan lite på han;
- du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

ikkje kunne for
ikkje ha skuld i;
ikkje vere årsak til
dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
eg kan ikkje for at hunden åt leksene
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar

Artikkelside

kunne 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kunnskap (2);

lære (, 2)

- fåkunne
- landkunne
- sakkunne

Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

få til å breste med bøying og trykk;
rive av;
slite laust;
knekkje (1)
Døme
- bryte foten;
- ho braut armen;
- bryte sund hamarskaftet;
- bryte lin
arbeide opp;
få fram;
tilverke
Døme
- bryte malm;
- bryte jord
om sjø: kome som brenningar (2
Døme
- bølgjene bryt mot stranda
minske (1) verknaden av;
svekkje
Døme
- moloen bryt bølgjene
drive med bryting (3)
Døme
- bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
- linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge;
gjere slutt på noko
Døme
- bryte ei telefonsamtale;
- mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
- bryte lova;
- dei braut helgefreden;
- bryte ein lovnad
løyse (6), tyde (2, 1)
Døme
- bryte ein kode

Faste uttrykk

bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
- knekkje eller brekke av
  bryte av greiner på treet
- avbryte
  bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram;
uviljen braut fram
bryte gjennom
- kome fram;
  bli synleg
  sola bryt gjennom skydekket
- slå gjennom;
  bli kjend
  han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
- sjå bort frå;
  ignorere
  bryte med reglane
- vende seg bort frå noko eller nokon;
  gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
  bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
- rive over ende
  ho ville bryte ned hagegjerdet
- løyse opp
  det tek tid å bryte ned plast i naturen
- svekkje, øydeleggje
  bryte ned fordomar
bryte opp
- opne med makt
  han braut opp døra
- dra av stad
  gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
- gå i stykke
  maskinen braut saman;
  keisardømet braut saman
- uttrykkje sterke kjensler
  han braut saman i gråt
- bli avbroten
  forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
- gje uttrykk for kjensler
  bryte ut i song
- bli synleg;
  gjere seg gjeldande
  ein epidemi kan bryte ut
- kome seg vekk frå
  bryte ut av køen

Artikkelside

gåte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gáta; samanheng med gjete ( og gjette

Tyding og bruk

dunkel utsegn som ein skal finne ut meininga med
Døme
- løyse gåter;
- tale i gåter;
- ho var god til å gjette gåter
vanskeleg, uforståeleg, mystisk tilfelle
Døme
- det er ei gåte for meg korleis det kunne hende

Artikkelside

ete 2

eta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
setje til livs, fortære (1)
Døme
- ete og drikke;
- ete med kniv og gaffel;
- dei sat og åt;
- dei et brød til frukost;
- han åt på eit eple
kunne eller ville ha noko som mat;
tole (2, 3), like (5
Døme
- eg et ikkje fisk;
- ho et kjøt;
- han et berre glutenfri mat
i overført tyding: bruke opp;
ta
Døme
- utgiftene et fortenesta;
- dei nye rutinane åt mykje tid
i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
Døme
- det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg;
vekse i omfang;
utvide seg
katastrofen et om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
- ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
  han åt opp maten
- redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  dei auka prisane et opp heile lønsauken;
  laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
- gjere sterkt inntrykk;
  øydeleggje;
  plage (2, ergre
  det dårlege samvitet et meg opp;
  sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg;
presse (2, 3), fortære (2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
elden åt seg oppover terrenget;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
- ta igjen eit forsprang eller ei leiing
  konkurrenten åt seg innpå
- ta over areal
  byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite;
vere småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte;
ete utan bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp

Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
- få pengar;
- denne får du heilt gratis;
- ho fekk jobb;
- dei har fått mange barn;
- dette produktet er ikkje lenger å få;
- få melding om møtet;
- få ein idé;
- få frekner;
- få svar;
- få seg utdanning;
- få hjelp;
- få smør når ein kjernar;
- få bruk for kniv;
- få god råd;
- få tilbod om reise;
- få oppdraget;
- få i oppgåve å gjere noko;
- få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
- få feber;
- få rifter;
- få skikkeleg vondt;
- få ballen i hovudet;
- få juling;
- no har eg fått nok!
oppnå moglegheit eller tillating til;
vere forunnt
Døme
- får eg kome?
- få sjå!
- eg får ikkje for foreldra mine;
- få vere i fred;
- om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
- vi får sjå korleis det går
greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
- få problemet vekk;
- få opp døra;
- få ned maten;
- få i seg grauten;
- få ut flisa frå fingeren;
- få inn eit slag;
- få på seg jakka;
- få i stand den øydelagde bilen;
- få liv i nokon;
- få orden på rotet;
- få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
- han fekk pent vente;
- du får ta den støyten;
- no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
- vi får vel gå;
- du får helse;
- de får ha det;
- vi får vone det går bra;
- da får det heller vere

Faste uttrykk

få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …);
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?

Artikkelside

vere svak for

Tyding og bruk

gjerne ville ha;

ikkje kunne motstå;

Sjå: svak

Døme

ho er svak for det søte

Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
til skilnad frå praktisk (1)
Døme
- eit reint teoretisk omgrep;
- finne ei teoretisk forklaring
som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
Døme
- teoretisk fysikk;
- ha både teoretisk og praktisk røynsle
som er usannsynleg, men mogleg;
tenkjeleg (2), potensiell
Døme
- teoretisk kunne det vel la seg gjere;
- vona om å finne dei var no reint teoretisk

Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

som har liten styrke;
veik (2, 1), kraftlaus (1)
Døme
- ha svake musklar;
- han er svakare enn andre barn;
- ein svak vind;
- motoren var for svak
som toler lite;
sjukleg, skrøpeleg
Døme
- ha svake nervar;
- ho er framleis svak etter operasjonen
som har liten innverknad eller kraft
Døme
- ei svak gruppe;
- svak motstand
- brukt som substantiv:
  dei svake i samfunnet
- brukt som adverb:
  sjå behova til dei svakast stilte
som har liten makt eller autoritet
Døme
- ei svak regjering;
- få kritikk for svak leiing
som ein nesten ikkje legg merke til
Døme
- ei svak lukt;
- ein svak nedgang i talet på selde bustader;
- veksten var svakare enn venta
- brukt som adverb:
  eit svakt opplyst rom;
  ho klemde handa hans svakt
lite fast;
ettergjevande
Døme
- vere svak i trua
lite solid;
usikker
Døme
- ha svak økonomi
lite vellukka;
dårleg
Døme
- ein svak prestasjon;
- svake resultat;
- laget har hatt ein svak start på sesongen;
- dette er den svakaste boka hennar;
- regelverket er for svakt
- brukt som adverb:
  den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelviss bøying;
linn (3);
til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
svak bøying
bøying med tillagd ending i preteritum;
linn bøying;
til skilnad frå sterk bøying
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten;
undersøkinga har svake sider
svake substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal;
linne substantiv;
til skilnad frå sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsending i preteritum;
linne verb;
til skilnad frå sterke verb
vere svak for
gjerne ville ha;
ikkje kunne motstå
ho er svak for det søte

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
- bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
- bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
- avrette i mengd
- nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
- liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
- ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
- stå opp ned
- vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 440 oppslagsord

kunne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

enn 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

ete

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hode

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trøste

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

være svak for

Betydning og bruk

Eksempel

svak

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skyldig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ro seg ut

Betydning og bruk

Eksempel

ro 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 465 oppslagsord

kunne 2II

kunna

Opphav

Tyding og bruk

Døme

enn 2

ro 5

kunne 2

kunne 1

ete 2

få 2