Nynorskordboka
sakkunne
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sakkunne | sakkunna | sakkunner | sakkunnene |
Opphav
av kunne (1Tyding og bruk
grundig kjennskap til ei sak, eit tilhøve og liknande;
Døme
- uttale seg med sakkunne om noko