Bokmålsordboka
trøst
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trøst | trøsten | trøster | trøstene |
| hunkjønn | ei/en trøst | trøsta | ||
Opphav
norrønt traust ‘tillit’, beslektet med tro (1Betydning og bruk
lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Eksempel
- få trøst;
- et trøstens ord;
- en mager trøst;
- det var da enda en trøst;
- han trenger litt trøst nå