Artikkelside

Bokmålsordboka

lindre

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å lindrelindrerlindrahar lindralindr!lindre!
lindrethar lindret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
lindra + substantivlindra + substantivden/det lindra + substantivlindra + substantivlindrende
lindret + substantivlindret + substantivden/det lindrede + substantivlindrede + substantiv
den/det lindrete + substantivlindrete + substantiv

Opphav

av tysk lindern; beslektet med linn

Betydning og bruk

gjøre noe mindre plagsomt eller smertefullt;
mildne, lette, dempe
Eksempel
  • lindre smerter;
  • sorgen kunne lindres over tid