Bokmålsordboka
spise 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spise | spiser | spiste | har spist | spis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spist + substantiv | spist + substantiv | den/det spiste + substantiv | spiste + substantiv | spisende |
Opphav
norrønt spiza ‘forsyne med mat’Betydning og bruk
sette til livs, ete
Eksempel
- spise frokost, middag;
- vi spiser klokka 14;
- spise et stykke brød;
- ikke spise fisk;
- økte priser spiser opp hele lønnsøkningen – tar, sluker
Faste uttrykk
- spise oppogså: ta igjen (et forsprang), sluke (en lønnsøkning)