Bokmålsordboka
spise 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spise | spiser | spiste | har spist | spis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spist + substantiv | spist + substantiv | den/det spiste + substantiv | spiste + substantiv | spisende |
Opphav
norrønt spiza ‘forsyne med mat’Betydning og bruk
- innta mat, innta et måltid;
Eksempel
- spise et stykke brød;
- spise frokost;
- vi spiser middag klokka fem
- ville eller kunne bruke noe som mat
Eksempel
- hun spiser ikke kjøtt;
- han spiser bare glutenfri mat
- bruke opp;ta
Eksempel
- sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
- formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
- tv-titting spiser mye tid
Faste uttrykk
- spise kirsebær med de storeinnlate seg med sine overmenn
- spise noen ut av husetspise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
- spise opp
- spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
fortære fullstendig - redusere gradvis
- økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
- være til å spise oppvære svært tiltalende eller tiltrekkende
- barna på scenen var til å spise opp