Nynorskordboka
ur 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit ur | uret | ur | ura |
Opphav
frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3Tyding og bruk
apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
- uret i tårnet;
- forretning for ur og optikk
- som etterledd i ord som
- armbandsur
- solur
- stemplingsur
- veggur
- vekkjarur
Faste uttrykk
- frøken Ur