Bokmålsordboka
oppmuntre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppmuntre | oppmuntrer | oppmuntra | har oppmuntra | oppmuntr!oppmuntre! |
| oppmuntret | har oppmuntret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppmuntra + substantiv | oppmuntra + substantiv | den/det oppmuntra + substantiv | oppmuntra + substantiv | oppmuntrende |
| oppmuntret + substantiv | oppmuntret + substantiv | den/det oppmuntrede + substantiv | oppmuntrede + substantiv | |
| den/det oppmuntrete + substantiv | oppmuntrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- sette i lysere sinnsstemning;muntre
- brukt som adjektiv:
- et lite oppmuntrende syn
- motivere noen til å gjøre noe;tilskynde, oppfordre, anspore
Eksempel
- oppmuntre elevene til å løse oppgavene selv
- brukt som adjektiv:
- få oppmuntrende tilrop