Avansert søk

309 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

for det

Betydning og bruk

Se: for
  1. Eksempel
    • for det skal du få svi!
  2. Eksempel
    • det gikk bra for det

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  5. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  6. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  7. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

opportunitetsprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: påtalemyndighetens adgang til å frafalle tiltale når menneskelige eller andre hensyn taler for det

plaster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom middelalderlatin; fra gresk emplassein ‘forme’

Betydning og bruk

  1. stoffstykke med klebende overflate (og en kompress (1) midt på), brukt til å dekke mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klebe på huden

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noe en får som erstatning for det en ville ha;
    lindring, trøst

plaster på såret

Betydning og bruk

noe en får som erstatning for det en ville ha;
lindring, trøst;

overskride

verb

Betydning og bruk

gå ut over eller videre enn
Eksempel
  • overskride grensen for det tillatelige;
  • utgiftene må ikke overskride 1000 kr

for det meste

Betydning og bruk

i de fleste tilfeller;
Se: mest
Eksempel
  • for det meste røyker han pipe

metafysikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av gresk , opprinnelig betegnelse for det verket av Aristoteles som følger etter skriftene hans om fysikk; jamfør meta-

Betydning og bruk

  1. lære om verden i vid forstand og de egentlige årsakene til alt som er
  2. lære om det som er utenfor den fysiske verden og erfaringene
  3. livsfjern spekulasjon

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Betydning og bruk

  1. størst i mengde, vidde og så videre
    Eksempel
    • Ola har mest penger av dem;
    • hvem fikk mest fisk?
  2. brukt som adverb: i høyest grad, i størst monn, framfor alt
    Eksempel
    • mest av alt har jeg lyst til å snu;
    • mest mulig ut av noe;
    • være mest lik faren sin
  3. oftest, som regel, vesentlig
    Eksempel
    • holde seg mest hjemme
  4. brukt til å lage superlativ (1 av noen adjektiv
    Eksempel
    • mest kjent;
    • mest krevende;
    • mest sannsynlig
  5. brukt som adverb, trykklett: nesten
    Eksempel
    • mest alle kom

Faste uttrykk

  • for det meste
    i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • for det meste røyker han pipe
  • i meste laget
    vel mye

offentlig

adjektiv

Opphav

fra eldre tysk , av offen ‘åpen’

Betydning og bruk

  1. som alle har adgang til;
    som foregår for åpne dører
    Eksempel
    • et offentlig foredrag;
    • loven om offentlig dokumentinnsyn;
    • byen har mange offentlige parker
  2. som angår alle;
    Eksempel
    • et offentlig anliggende
  3. som er alminnelig kjent;
    som er kunngjort
    Eksempel
    • forlovelsen er ikke offentlig ennå
  4. som gjelder stat og kommune;
    som har med hele samfunnet å gjøre
    Eksempel
    • offentlige bygninger;
    • vi må få ned de offentlige utgiftene
    • brukt som substantiv:
      • arbeide for det offentlige

Faste uttrykk

  • offentlig hemmelighet
    noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
    • skandalen er en offentlig hemmelighet

Nynorskordboka 162 oppslagsord

for det

Tyding og bruk

Sjå: for
  1. Døme
    • for det skal du få svi
  2. Døme
    • det gjekk bra for det

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått

plaster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk emplassein ‘forme’

Tyding og bruk

  1. stoffstykke med klistrande overflate (og ein kompress (1) midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst

plaster på såret

Tyding og bruk

noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
lindring, trøyst;
Sjå: plaster, sår

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

overskride

overskrida

verb

Tyding og bruk

gå ut over eller vidare enn
Døme
  • overskride grensa for det sømelege;
  • utgiftene må ikkje overskride 1000 kr

ideal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør ideal (2

Tyding og bruk

  1. fullkome mønsterbilete;
    høgaste mål for det ein strever mot
    Døme
    • ha høge ideal;
    • eg har svikta ideala mine
  2. Døme
    • ho er eit ideal for mange ungdomar

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje

for det meste

Tyding og bruk

i dei fleste tilfelle;
Sjå: mest
Døme
  • bruene er for det meste av betong

-messig

adjektiv

Opphav

frå tysk , av Mass ‘mål, måte’

Tyding og bruk

etterledd i samansetningar med substantiv: som er i samsvar med, liknar på eller er særmerkt for det som førsteleddet nemner;
jamfør voren (3);