Bokmålsordboka
våpendrager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en våpendrager | våpendrageren | våpendragere | våpendragerne |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
- trofast meningsfelle eller støttespiller
Eksempel
- regjeringens våpendragere;
- politikerens tidligere våpendragere har nå snudd henne ryggen
- om eldre forhold: væpner
Eksempel
- kongens våpendrager