Bokmålsordboka
væpner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en væpner | væpneren | væpnere | væpnerne |
Opphav
fra lavtysk; av væpneBetydning og bruk
om eldre forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for en ridder, riddersvenn