Bokmålsordboka
væpne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å væpne | væpner | væpna | har væpna | væpn!væpne! |
| væpnet | har væpnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| væpna + substantiv | væpna + substantiv | den/det væpna + substantiv | væpna + substantiv | væpnende |
| væpnet + substantiv | væpnet + substantiv | den/det væpnede + substantiv | væpnede + substantiv | |
| den/det væpnete + substantiv | væpnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt væpna; av våpenBetydning og bruk
- utstyre med våpen
Eksempel
- være væpnet med pil og bue;
- væpne seg til strid
- i overført betydning:
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en væpnet konflikt;
- væpnet revolusjon;
- væpnede vakter
Faste uttrykk
- væpnet nøytralitetnøytralitet som bygger på våpenmakt
- være væpnet til tenneneegentlig om ridder i fullt kamputstyr: være svært godt utstyrt eller forberedt