Bokmålsordboka
minimal
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| minimal | minimalt | minimale | minimale |
Opphav
av latin minimus, superlativ av minor ‘mindre’Betydning og bruk
Eksempel
- vise minimal interesse;
- båten holdt minimal fart gjennom sundet;
- sjansene for å vinne er minimale