Bokmålsordboka
rokokko
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rokokko | rokokkoen | rokokkoer | rokokkoene |
Opphav
fra fransk av rocaille ‘dekorasjon av muslinger, koraller, stein og lignende'Betydning og bruk
- stilart med snirklet ornamentikk som utviklet seg av barokken
- smaksretning innenfor litteratur, malerkunst og musikk ca. 1725–1770 med forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse