Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

strikt

adjektiv

Opphav

fra latin, av stricte ‘stramt, snevert’

Betydning og bruk

strengt gjennomført;
Eksempel
  • et strikt system;
  • strikte regler
Artikkelside

tott 3

adverb

Opphav

engelsk taut

Betydning og bruk

om tauverk: stramt, stivt;
uten slakk
Eksempel
  • hale tott
Artikkelside

stramtsittende

adjektiv

Betydning og bruk

som sitter stramt
Eksempel
  • en stramtsittende bukse
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

underbinde

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

binde stramt over en åre slik at blodet ikke får passere
Artikkelside

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
    • kommunene måtte slutte seg sammen
  • slutte seg til
    1. slå følge med
      • de sluttet seg til resten av turfølget
    2. erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    3. tenke seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene
Artikkelside

senehinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av sene (1

Betydning og bruk

bunt av stramt bindevev;
hinne (1) som blant annet fins i øyet og som del av hjernehinnen
Artikkelside

tøyle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt tygill ‘bånd, reim, snøre’; beslektet med tøye

Betydning og bruk

  1. reim på hver side i et bissel (1), til å styre med når en rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gi fra seg styring, makt eller kontroll
    Eksempel
    • barna ble holdt stramt i tøylene;
    • han gleder seg til å ta over tøylene som festivalsjef

Faste uttrykk

  • frie tøyler
    uinnskrenket handlefrihet
    • de gav arkitekten totalt frie tøyler
  • stramme tøyler
    liten handlefrihet;
    streng disiplin
    • de ble holdt i stramme tøyler;
    • kjøre budsjettet med stramme tøyler
Artikkelside

slappe

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre et tau eller lignende mindre stramt;
    Eksempel
    • slappe et tau
  2. gjøre mindre spent eller stram;
    løsne
    Eksempel
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    1. hvile;
      kople av
      • slappe av med en bok
    2. bli mindre ivrig;
      roe ned
      • iveren har slappet av;
      • slapp av! Det går bra
Artikkelside

slakke

verb

Opphav

samme opprinnelse som slak; jamfør engelsk slack

Betydning og bruk

  1. løse på et tau, en line eller lignende;
    gjøre noe slakkere (2, mindre stramt eller fast;
    Eksempel
    • slakke på en trosse;
    • kusken slakket på tømmene;
    • far slakker alltid ut beltet etter julemiddagen
  2. redusere;
    minke
    Eksempel
    • bilen slakket farten;
    • slakke på kravene;
    • vi må ikke slakke på prinsippene våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, senke
    • slakke av på tempoet;
    • slakke av på kravene;
    • bilen slakket av på farten;
    • hun slakket av på gassen
  • slakke ned
    la gå langsommere;
    senke tempoet
    • slakke ned farten
  • slakke opp
    løse;
    fire
    • slakke opp vaieren;
    • slakke opp en mutter
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

tott 3

adverb

Opphav

engelsk taut

Tyding og bruk

om tauverk: stivt, stramt;
utan slakke
Døme
  • hale tott
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    fast, strak, utspend
    Døme
    • stram line
  2. som sit tett og fast kring noko
    Døme
    • beltet var for stramt;
    • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  3. rak, spenstig;
    fast, korrekt, skikkeleg
    Døme
    • ein stram fyr;
    • gjere stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    flott, elegant
    Døme
    • han er verkeleg stram i den nye dressen
  5. spent, stiv;
    streng
    Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
    sterk
    Døme
    • ei stram lukt
  7. som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
    hard, knapp, streng
    Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknad;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med avgrensa spelerom;
    situasjon der ein må ta ulike omsyn
    • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest
Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • det var sju fiskar i garnet;
    • haiane høyrer til fiskane
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • få mykje fin fisk;
      • fisken er ikkje på bit
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra
Artikkelside

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    1. slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    2. seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    3. tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta
Artikkelside

senehinne

substantiv hokjønn

Opphav

av sene (1

Tyding og bruk

bunt av stramt bindevev;
hinne (1) som mellom anna finst i auget og som del av hjernehinna
Artikkelside

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (2; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

  1. løyse på eit tau, ei line eller liknande;
    gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • kusken slakka på taumane;
    • eg slakkar ut beltet etter middagen
  2. redusere;
    minke på
    Døme
    • båten slakka farten;
    • slakke på krava;
    • vi må ikkje slakke på prinsippa våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast
    Døme
    • isen slakka opp

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, seinke
    • bilen slakka av på farten;
    • slakke av på krava;
    • dei slakka ikkje av på tempoet;
    • du kan gjerne slakke litt av på gassen
  • slakke ned
    la gå seinare;
    seinke tempoet
    • etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
  • slakke opp
    løyse;
    fire
    • slakke opp ein mutter;
    • ho slakka opp vaieren
Artikkelside

slappe

slappa

verb

Tyding og bruk

  1. gjere eit tau eller liknande mindre stramt;
    Døme
    • slappe ei line
  2. gjere mindre spent eller stram;
    Døme
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    1. kvile;
      kople av
      • slappe av med ei bok
    2. bli mindre ivrig;
      roe ned
      • interessa har slappa av;
      • slapp av! Det gjer ikkje vondt
Artikkelside

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
Artikkelside

utspiling

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør spile (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje stramt ut
    Døme
    • utspiling av not
  2. det å vide ut
    Døme
    • utspiling av vomma
Artikkelside