Bokmålsordboka
strikt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| strikt | strikt | strikte | strikte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| striktere | striktest | strikteste |
Opphav
fra latin, av stricte ‘stramt, snevert’Betydning og bruk
strengt gjennomført;
Eksempel
- et strikt system;
- strikte regler