Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
måte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Betydning og bruk
måle ut, jevne til
eller
sette sammen så det blir høvelig
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Eksempel
måte
til noe
passe
(
4
IV)
Eksempel
skoen
måter
ikke til meg
Artikkelside
klemme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
klamme
Betydning og bruk
trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
Eksempel
klemme
noe flatt
;
klemme
fingeren i dørsprekken
;
skoen
klemmer
gi en
klem
(1)
Eksempel
kysse og
klemme
presse
(
2
II
, 1)
i en viss retning
;
sprenge
(4)
Eksempel
klemme
seg fram
;
klemme
seg sammen
tynge
(3)
,
knuge
(2)
Eksempel
noe
klemmer
for brystet
Faste uttrykk
klemme i vei
sette i gang
klemme på
drive på, henge i
klemme til
sette i gang for fullt
slå til noen
Artikkelside
klappskøyte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lengdeløpsskøyte der skoen er festet til jernet bare i tåpartiet
Eksempel
de nye
klappskøytene
har revolusjonert skøytesporten
Artikkelside
gnage
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnaga
Betydning og bruk
bruke tennene på noe hardt
eller
seigt
;
skave biter av med tennene
Eksempel
gnage
på et kjøttbein
;
musa hadde gnagd hull i veggen
;
gnage
bark av trærne
gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade
;
gnisse
;
slite
(2)
, tære
Eksempel
gnage
hull på sokken
;
skoen
gnager
volde lidelse
;
pine, plage
;
nage
Eksempel
sulten
gnager
i tarmene
;
samvittigheten
gnager
;
tvilen gnagde henne
brukt som
adjektiv
en
gnagende
uro
gnåle
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnage
på det samme
Artikkelside
vide
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víða
Betydning og bruk
jamfør
utvide
;
gjøre videre
Eksempel
skoen
vider
seg ut ved bruk
;
dalen
vider
seg ut
Artikkelside
sko
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skór
,
egentlig
‘noe som dekker’
Betydning og bruk
lav fotbekledning, oftest av skinn
eller
lær
Eksempel
spaser
sko
, beksøm
sko
, jogge
sko
, tre
sko
, tøy
sko
hovbeslag til hest, hestesko
beslag, kloss
eller lignende
som dekker den nedre delen av noe
Eksempel
dopp
sko
, bremse
sko
Faste uttrykk
gå skoene av seg
forgå seg, dumme seg ut
kjenne hvor skoen trykker
vite hvor vanskene ligger
over en lav sko
i store mengder, i fleng
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
måte
3
III
måta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Tyding og bruk
måle ut, jamne til
eller
setje saman så det blir høveleg
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Døme
måte i hop noko
;
måte på seg nye klede
høve
(
2
II
, 1)
,
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skoen måtar ikkje åt meg
Artikkelside
lakre
lakra
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
lake
(
3
III)
Tyding og bruk
vere lealaus
Døme
stolen lakrar
slarke
,
kippe
(
2
II)
Døme
eine skoen lakrar
Artikkelside
klemme
2
II
klemma
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
klemre
og
klamme
Tyding og bruk
trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
Døme
klemme fingeren i dørsprekken
;
klemme flat
;
klemme kakene i posen
;
skoen klemmer
gje ein
klem
(1)
;
kjærteikne
Døme
kysse og klemme
presse
(
2
II)
i ei viss retning
;
snevre
inn
Døme
klemme seg fram
;
klemme seg saman
tyngje ned, vere tungt
Døme
noko klemmer for brystet
Faste uttrykk
klemme i veg
setje i gang
klemme på
drive på, henge i
klemme til
setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
slå til nokon
Artikkelside
klappskeise
,
klappskøyte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lengdeløpsskeise der skoen er festa til jernet berre i tåpartiet
Døme
dei nye
klappskeisene
har revolusjonert skøytesporten
Artikkelside
knipe
2
II
knipa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
klemme, trykkje med fingrar, tong
og liknande
;
klype
(
2
II)
Døme
knipe av noko
;
knipe seg i armen
trive, nappe, rive til seg
;
gripe, fakke
Døme
vere snar til å knipe noko
;
bli knipen i nasking
klemme, trykkje, presse
Døme
knipe saman munnen
;
skoen knip
vere vanskeleg
;
halde hardt
Døme
det knip om kontantar
spare, gnike
Døme
knipe inn på utgiftene
;
knipe på smøret
Artikkelside
gullslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med eit lag
eller
beslag av gull
;
gullslegen
Døme
ein gullslått sko
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein gullslått sko
;
den gullslåtte skoen
;
gullslåtte sko
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
skoen er gullslått
;
skoa er gullslått
Artikkelside
høve
2
II
høva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfa
Tyding og bruk
falle
eller
vere rett
;
eigne seg, harmonere, samsvare
;
passe
(
5
V)
Døme
skoen høver ikkje til foten
;
høve med planane
;
kl. 7 høver ikkje meg
;
høve til kvarandre
;
høve godt saman
måte
(
3
III)
,
felle
(
3
III)
Døme
høve noko i hop
råke
(
2
II)
Døme
høve målet
Faste uttrykk
høve seg
falle seg, slumpe til
;
passe seg
eg kjem viss det høver seg
Artikkelside
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnaga
Tyding og bruk
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Døme
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 2)
, tære
Døme
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Døme
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Døme
gnage på det same heile tida
Artikkelside
framantil
,
framatil
preposisjon
Tyding og bruk
frå (ein stad) lenger framme
;
frå framsida av
;
framanfrå
Døme
kome
framantil
husa
brukt som
adverb
byrje
framantil
;
sjå ein
framantil
brukt som
adverb
:
framme
(1)
Døme
framantil
på skoen
Artikkelside
trykkje
,
trykke
trykkja, trykka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
gammalsvensk
þrykkja
,
tyding
3 etter
tysk
drucken
;
samanheng
med
true
Tyding og bruk
presse
(
2
II)
,
klemme
(
1
I)
,
støyte
,
skuve
Døme
trykke
inn ruta
;
trykke
på knappen
;
skoen
trykker
;
truge med å
trykke
ein flat
;
trykke
noko i hop, saman
;
trykke
handa til ein
–
ta ein i handa
;
trykke
seg inn til nokon
;
det
trykker
for brystet
kue, halde nede
framstille (publikasjon, skrift
eller liknande
av) bokstavar
eller
bilete med handpresse
eller
spesiell maskin
;
prente
Døme
trykke
bokstavar, bilete, bøker, aviser
;
trykte typar
;
trykke
mønster på stoff
Faste uttrykk
trykke på
følgje tett på (og skyve,
til dømes
i ein kø)
trykke til seg
òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
trykke til
støyte, slå (nokon)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100