Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noese fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjennerholde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøyakle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nådese nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmælese ord;
      • ta seg sammense sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiverlikvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dagese dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noenbehandle;
    • ikke ta i et ratt i ferienkomme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftenerøyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig utgjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gangmestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbitfortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnsonhentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerningse fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedettjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turenkreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en ukevarer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrøntstyrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok hennehadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot julingmotta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgavepåta seg, overta;
      • ta plassinnta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg minfra barnelek;
      • du tar vel en sjekk?godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitneanta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en turrøre på seg;
    • ta telefonensvare;
    • ta temperaturen, målmåle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta togetreise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av sakenfikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vindenskjermer for;
      • vinden tar avavtar, spakner;
      • ta av 3 kgbli slankere;
      • flyet tar av(etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok avbegynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjordenføre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg

en drakt pryl

Betydning og bruk

en omgang juling;
Se: drakt

herlig

adjektiv

Opphav

av lavtysk herlik, av middelhøytysk her ‘fornem’, beslektet med herre (1; jamfør også norrønt harðla ‘mye, svært’

Betydning og bruk

  1. praktfull, strålende, vidunderlig
    Eksempel
    • et herlig vær;
    • et herlig måltid;
    • ha en herlig ferie;
    • verdens herligste unge;
    • hun er et herlig menneske
    • brukt som adverb
      • det smakte herlig;
      • han er så herlig endefram
  2. ordentlig (3), kraftig;
    stor
    Eksempel
    • få en herlig omgang juling;
    • det rådde en herlig forvirring

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller
  • gi seg over
    overgi seg; bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (7)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdannelse;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har

deng

substantiv hankjønn

Opphav

av denge

Betydning og bruk

Eksempel
  • få deng av den største bølla i klassen;
  • de truet med deng

vanke

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt vakka ‘reke, drive omkring’

Betydning og bruk

  1. ferdes, ha sin gang
    Eksempel
    • vanke mye på kafeer;
    • vanke i kunstnermiljø;
    • han har vanket her i huset i årevis;
    • vanke sammen
  2. bli, være å få
    Eksempel
    • det vanker juling;
    • det vanket brus og boller

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller plage ved hjelp av skremsler, komme med trusler
    Eksempel
    • true noen med kniv, med juling;
    • true med streik;
    • true noen til å bli med;
    • de følte seg truet på livet;
    • true til seg penger;
    • true med nevenhytte til, etter;
    • true i segtvinge i seg
  2. utgjøre en trussel for, se faretruende ut
    Eksempel
    • fienden truer landet;
    • flere hus var truet av brannen;
    • taket truer med å dette ned;
    • et lavtrykk truer det gode været

tampe

verb

Betydning og bruk

om eldre forhold: gi juling

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

nederlandsk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. enden av et tau eller en kjetting
    Eksempel
    • holde i tampen
  2. i sammensetninger
    Eksempel
    • tamp, bondetampfæl, rå kar

Faste uttrykk

  • gi tamp
    juling, slag (av en tauende)
  • på tampen av
    på slutten av (året, uka)
  • tampen brenner
    (fra gjemmelek) om å være nær målet, nær noe som er gjemt

Nynorskordboka 26 oppslagsord

få huska seg

Tyding og bruk

få tukt, juling;
Sjå: huske

til gagns

Tyding og bruk

så det monar;
fullt ut;
dugeleg;
Sjå: gagn
Døme
  • kunne noko til gagns;
  • få juling til gagns

gagn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gagn; samanheng med gjegn (2 og gogn

Tyding og bruk

Døme
  • vere til stort gagn;
  • det er ikkje noko gagn i dette;
  • ha gagn av noko;
  • gjere gagn for seg

Faste uttrykk

  • til gagns
    så det monar;
    fullt ut;
    dugeleg
    • kunne noko til gagns;
    • få juling til gagns

gagnleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er gagn i;
    nyttig (1), tenleg
    Døme
    • gagnleg arbeid
  2. Døme
    • få gagnlege mengder juling

herleg

adjektiv

Opphav

av lågtysk herlik, mellomhøgtysk her ‘fornem’, samanheng med herre (1; jamfør òg norrønt harðla ‘mykje, særs’

Tyding og bruk

  1. vedunderleg, praktfull, strålande
    Døme
    • ein herleg sommar;
    • ei herleg kjensle;
    • eit herleg måltid;
    • det herlegaste utsyn til fjord og fjell
    • brukt som adverb
      • det smakte herleg;
      • det duftar så herleg reint og friskt
  2. monaleg, kraftig;
    stor
    Døme
    • få ein herleg omgang juling;
    • ei herleg blanding av nytt og gammalt

huske 3

huska

verb

Opphav

av lågtysk huschen ‘skunde seg’; samanheng med hysje (3

Tyding og bruk

  1. drive hardt fram, skunde på
  2. Døme
    • ho huska han av garde

Faste uttrykk

  • få huska seg
    få tukt, juling
  • huske på
    drive på
  • huske seg
    skunde seg

saftig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • saftige pærer;
    • grøn og saftig hå
  2. Døme
    • eit saftig uttrykk;
    • få saftig juling

tigge

tigga

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Tyding og bruk

  1. be om (å få)
    Døme
    • tigge juling
  2. be tynt, naudbe, bønfalle
    Døme
    • tigge om å få bli med
  3. be om mat, pengar eller anna til livsopphald eller til eit godt føremål
    Døme
    • tigge på, ved dørene;
    • tigge vinstar til basaren

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. ende av tau (eller kjetting)
    Døme
    • halde i tampen
  2. juling, slag (av ein tauende)
    Døme
    • få, gje tamp
  3. Døme
    • på tampen av året
    • i uttrykk:
      • tampen brenn!utrop til den som leitar i ein gøymeleik når han nærmar seg tingen som er gøymd; utrop til nokon som nærmar seg løysinga i ein gjetteleik, på ei gåte og liknande
  4. rå, grov kar
    Døme
    • råtamp
  5. lang, samanhengande stripe som minner om tamp (1)

stryk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strykr m ‘sterk vind’; av stryke

Tyding og bruk

  1. stad i, parti av ei elv der straumen er strid
    Døme
    • elva renn snøgt i fossar og stryk
  2. det å stryke til eksamen
    Døme
    • det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år
  3. Døme
    • få stryk;
    • gje ein stryk