Bokmålsordboka
slakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slakte | slakter | slakta | har slakta | slakt! |
| slaktet | har slaktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slakta + substantiv | slakta + substantiv | den/det slakta + substantiv | slakta + substantiv | slaktende |
| slaktet + substantiv | slaktet + substantiv | den/det slaktede + substantiv | slaktede + substantiv | |
| den/det slaktete + substantiv | slaktete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk slachten, av slan ‘slå’Betydning og bruk
- drepe og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
Eksempel
- slakte grisen til jul;
- laksen ble slaktet rett på båten
- drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
Eksempel
- hele landsbyen ble slaktet av opprørerne
- kritisere svært hardt;
Eksempel
- forestillingen ble slaktet av kritikerne;
- opposisjonen slakter regjeringens forslag
- hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
Eksempel
- banden stjal biler og slaktet dem;
- utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den
Faste uttrykk
- slakte neddrepe en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende
- de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke