Bokmålsordboka
true
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å true | truer | trua | har trua | tru! |
truet | har truet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
trua + substantiv | trua + substantiv | den/det trua + substantiv | trua + substantiv | truende |
truet + substantiv | truet + substantiv | den/det truede + substantiv | truede + substantiv | |
den/det truete + substantiv | truete + substantiv |
Opphav
norrønt þrúga; beslektet med trykke (1Betydning og bruk
Eksempel
- true noen med kniv;
- true til seg penger;
- han ble truet til å trekke saken;
- true med streik;
- han truer med å ringe politiet;
- hun truet i seg litt mat;
- hun ble lokket og truet
Eksempel
- et lavtrykk truer det gode været;
- taket truer med å dette ned;
- flere hus var truet av brannen
Faste uttrykk
- true på livetkomme med trusler om å drepe
- han truet henne på livet;
- de følte seg truet på livet