Bokmålsordboka
true
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å true | truer | trua | har trua | tru! |
| truet | har truet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trua + substantiv | trua + substantiv | den/det trua + substantiv | trua + substantiv | truende |
| truet + substantiv | truet + substantiv | den/det truede + substantiv | truede + substantiv | |
| den/det truete + substantiv | truete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þrúga; beslektet med trykke (1Betydning og bruk
- tvinge eller plage ved hjelp av skremsler, komme med trusler
Eksempel
- true noen med kniv, med juling;
- true med streik;
- true noen til å bli med;
- de følte seg truet på livet;
- true til seg penger;
- true med neven – hytte til, etter;
- true i seg – tvinge i seg
- utgjøre en trussel for, se faretruende ut
Eksempel
- fienden truer landet;
- flere hus var truet av brannen;
- taket truer med å dette ned;
- et lavtrykk truer det gode været