Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

fange 3

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fangefangerfangahar fangafang!
fangethar fanget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn		intetkjønnbestemt formflertall
fanga + substantivfanga + substantivden/det fanga + substantivfanga + substantivfangende
fanget + substantivfanget + substantivden/det fangede + substantivfangede + substantiv
den/det fangete + substantivfangete + substantiv

Opphav

sent norrønt fanga, fra lavtysk; beslektet med fang og få (2

Betydning og bruk

  1. ta med fangstredskap;
    gripe, overmanne
    Eksempel
    • fange mus;
    • vekteren prøvde å fange tyven
  2. i overført betydning: få tak i, gripe
    Eksempel
    • fange interessen;
    • fange opp en stemning;
    • fange noens blikk