Bokmålsordboka
pågripe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pågripe | pågriper | pågreippågrep | har pågrepet | pågrip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pågrepen + substantivpågrepet + substantiv | pågrepet + substantiv | den/det pågrepne + substantiv | pågrepne + substantiv | pågripende |