Bokmålsordboka
stjele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stjele | stjeler | stjal | har stjålet | stjel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stjålen + substantivstjålet + substantiv | stjålet + substantiv | den/det stjålne + substantiv | stjålne + substantiv | stjelende |
Opphav
norrønt stelaBetydning og bruk
- ta noe som tilhører en annen;
Eksempel
- stjele en bil;
- hun stjeler varer i butikken;
- han stjal en idé fra meg
- legge beslag på;ta
Eksempel
- tillitsvervene stjeler mye tid;
- de store vindusflatene stjeler mye varme
- lure (seg til)
Eksempel
- stjele et kyss;
- de stjeler seg til å treffes nå og da;
- han stjal seg ut av huset
- brukt som adjektiv:
- stjålne øyekast