Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

med 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Betydning og bruk

hvert av to landemerker som en kan dra en siktelinje (1) mellom til navigering;
fiskeplass i skjæringspunktet mellom to siktelinjer
Eksempel
  • ta med i en holme og en fjelltopp;
  • båten ligger i medet

Faste uttrykk

  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med

uten mål og med

Betydning og bruk

uten plan og hensikt;
Se: med, mål
Eksempel
  • flakke omkring uten mål og med

virre

verb

Opphav

beslektet med norrønt hverfa ‘gå rundt, sveve omkring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • virre en tråd om fingeren
  2. bevege (seg) i ring
    Eksempel
    • virre omkring;
    • virre med hodet

vimre

verb

Opphav

beslektet med vimse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vimre omkring
  2. Eksempel
    • lufta vimret over de varme svabergene

støve

verb

Opphav

lavtysk stoven

Betydning og bruk

  1. ryke, fyke av støv
    Eksempel
    • det støver fryktelig når bilene kjører forbi;
    • bøkene støver ned i hyllene
  2. Eksempel
    • støve omkring
    • spore (3, 1), snuse
      • hunden støvet opp vilt;
      • støve opp antikviteter
    • i presens partisipp:
      • komme støvendefeiende
    • som adjektiv:
      • en støvende(s) karflott, ypperlig

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • streife omkring
  2. berøre lett, snerte
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kula hadde bare streifet skulderen;
    • spørsmålet ble så vidt streifet;
    • tanken har ikke streifet meg engangfalt meg inn;
    • streife en med øynene, blikketse som snarest på en

Faste uttrykk

  • streife inn på
    i forbifarten komme inn på

rover 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk egentlig ‘pirat, fribytter’, av rove ‘flakke omkring’

Betydning og bruk

guttespeider over 16 år;
jamfør ranger

flakse

verb

Opphav

beslektet med flagre og flakke

Betydning og bruk

  1. slå med vingene
    Eksempel
    • fuglene flakser og flyr
  2. Eksempel
    • håret flakset vilt
  3. fare urolig hit og dit;
    Eksempel
    • flakse fra det ene til det andre;
    • flakse omkring som en forvirret høne

Nynorskordboka 24 oppslagsord

svive 2

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. gå rundt, snu seg i ein ring;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola;
    • det sviv og gårdet ruslar og går
    • i overført tyding: handle om
      • ordskiftet sveiv om kvinnesaka
  2. gli til sida
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • vere ute og svive
    • om kjensle, tanke:
      • det sveiv meg i hug

Faste uttrykk

  • svive av
    kome på avvegar
  • svive seg
    danse

sviv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svif

Tyding og bruk

  1. fart noko sviv med
    Døme
    • omsviv;
    • dynamoen har for lite sviv
  2. det å flakke ikring
  3. stutt stykke veg;
    Døme
    • det er berre eit lite sviv nedi dalen
  4. brå kjensle eller tanke;
    Døme
    • hugsviv

svamle

svamla

verb

Opphav

av symje

Tyding og bruk

  1. skvalpe i vatnet;
  2. flakke ikring

stroke 3

stroka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av stroke (1

Tyding og bruk

  1. gå til ei samkome, ein fest
  2. fare ikring;

strende 1

strenda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå langs stranda;
    gå rundt ein fjord, ei vik
  2. Døme
    • strende rundt
    • gå (snøgt)
      • strende forbi, framom
  3. snerte, sneie borti

streife

streifa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • streife ikring, omkring
  2. kome så vidt borti;
    Døme
    • handa streifa så vidt kinnet;
    • kula hadde berre streifa skuldra;
    • streife ein med auga, blikketsjå som snarast på ein;
    • tanken har ikkje eingong streifa megeg har ikkje eingong tenkt på det;
    • spørsmålet vart så vidt streifaså vidt nemnt

Faste uttrykk

  • streife inn på
    i farten kome inn på

ræse

ræsa

verb

Opphav

norrønt ræsa ‘få til å renne’; jamfør rås

Tyding og bruk

  1. skilje ut slim
  2. om dyr: flakke omkring, gå i rad

rute 6

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’, òg samanheng med; norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

rakke 4

rakka

verb

Opphav

jamfør norrønt rekja ‘forfølgje, fare etter, greie ut’

Tyding og bruk

virre ikring, flakke
Døme
  • rakke ut og inn

omsviv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å svive eller flakke omkring