Nynorskordboka
tumle
tumla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tumlaå tumle | tumlar | tumla | har tumla | tuml!tumla!tumle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tumla + substantiv | tumla + substantiv | den/det tumla + substantiv | tumla + substantiv | tumlande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- gå ustøtt;rave, falle, ramle
Døme
- tumle omkring i mørkeret;
- ho tumla bakover;
- tumle i koll;
- tumle om einannan
- boltre seg;ståke, styre, stelle
Døme
- ungane kan tumle seg fritt her;
- dei tumla rundt på isen;
- gå og tumle med noko av kvart
- drive på med;bakse, slite
Døme
- tumle med planar;
- tumle med problem