Bokmålsordboka
virre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å virre | virrer | virra | har virra | virr! |
| virret | har virret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| virra + substantiv | virra + substantiv | den/det virra + substantiv | virra + substantiv | virrende |
| virret + substantiv | virret + substantiv | den/det virrede + substantiv | virrede + substantiv | |
| den/det virrete + substantiv | virrete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med norrønt hverfa ‘gå rundt, sveve omkring’Betydning og bruk
- bevege seg målløst rundt;
Eksempel
- virre omkring;
- dyret virret rundt i veibanen
- bevege kroppsdel urolig hit og dit
Eksempel
- virre med hodet
Eksempel
- virre en tråd om fingeren