Nynorskordboka
rute 5
ruta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rutaå rute | rutar | ruta | har ruta | rut!ruta!rute! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ruta + substantiv | ruta + substantiv | den/det ruta + substantiv | ruta + substantiv | rutande |
Opphav
truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’; òg samanheng med norrønt hrióta ‘fare fram’Tyding og bruk
tumle, bråke, ståke, svire