Nynorskordboka
sviv
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit sviv | svivet | sviv | sviva |
Opphav
norrønt svifTyding og bruk
- det å svive (2, 1);fart noko sviv med
Døme
- omsviv;
- dynamoen har for lite sviv
- det å flakke ikring
- brå kjensle eller tanke;
Døme
- hugsviv