Nynorskordboka
symje, svømme
symja, svømma
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svømmaå svømme | svømmer | svømde | har svømt | svøm! |
| svømte | ||||
| å symjaå symje | sym | sumde | har sumt | sym! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svømd + substantiv | svømt + substantiv | den/det svømde + substantiv | svømde + substantiv | svømmande |
| svømt + substantiv | den/det svømte + substantiv | svømte + substantiv | ||
| sumd + substantiv | sumt + substantiv | den/det sumde + substantiv | sumde + substantiv | symjande |
Opphav
norrønt symja, svim(m)aTyding og bruk
- kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
Døme
- symje som ein fisk;
- symje over sundet;
- symje på ryggen;
- symje ut til ein holme;
- nokre ender sumde ute på vatnet
- få til å symje (1)
Døme
- symje hesten over elva