Bokmålsordboka
ranger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ranger | rangeren | rangere | rangerne |
Uttale
reiˊndsjerOpphav
fra engelsk, av range ‘flakke’Betydning og bruk
- nordamerikansk skogvokter eller kommandosoldat
- om eldre forhold: jentespeider over 16 år;jamfør rover (1