Bokmålsordboka
rover 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rover | roveren | rovere | roverne |
Opphav
engelsk egentlig ‘pirat, fribytter’, av rove ‘flakke omkring’Betydning og bruk
guttespeider over 16 år;
jamfør ranger