Bokmålsordboka
speider
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en speider | speideren | speidere | speiderne |
Opphav
betydning 2 etter engelsk scout ‘speider’Betydning og bruk
- person som er utsendt for å speide, spionere
- medlem av verdensomfattende organisasjon av gutter og jenter, grunnlagt 1907–08 av Lord Baden-Powell