Artikkelside

Bokmålsordboka

streife

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å streifestreiferstreifahar streifastreif!
streifethar streifet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
streifa + substantivstreifa + substantivden/det streifa + substantivstreifa + substantivstreifende
streifet + substantivstreifet + substantivden/det streifede + substantivstreifede + substantiv
den/det streifete + substantivstreifete + substantiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • streife omkring
  2. berøre lett, snerte
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kula hadde bare streifet skulderen;
    • spørsmålet ble så vidt streifet;
    • tanken har ikke streifet meg engangfalt meg inn;
    • streife en med øynene, blikketse som snarest på en

Faste uttrykk

  • streife inn på
    i forbifarten komme inn på