Bokmålsordboka
snerte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snerte | snerter | snerta | har snerta | snert! |
| snertet | har snertet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snerta + substantiv | snerta + substantiv | den/det snerta + substantiv | snerta + substantiv | snertende |
| snertet + substantiv | snertet + substantiv | den/det snertede + substantiv | snertede + substantiv | |
| den/det snertete + substantiv | snertete + substantiv | |||
Opphav
norrønt snertaBetydning og bruk
- slå lett, men sviende
Eksempel
- snerte en med svepa
Eksempel
- si noe som snerter
- berøre, sneie, streife
Eksempel
- snerte borti noe
Faste uttrykk
- snerte innomstikke innom som snarest
- snerte segfare som snarest
- hun kvier seg ikke for å snerte seg en tur til Bergen