Bokmålsordboka
sneie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sneie | sneier | sneia | har sneia | snei! |
| sneide | har sneid | |||
| sneiet | har sneiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sneia + substantiv | sneia + substantiv | den/det sneia + substantiv | sneia + substantiv | sneiende |
| sneid + substantiv | sneid + substantiv | den/det sneide + substantiv | sneide + substantiv | |
| sneiet + substantiv | sneiet + substantiv | den/det sneiede + substantiv | sneiede + substantiv | |
| den/det sneiete + substantiv | sneiete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- skjære, snitte (på skrå)
Eksempel
- sneie av en skalk;
- sneie opp noe
Eksempel
- sneie borti noe