Artikkelside

Nynorskordboka

ståke

ståka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å ståkaå ståkeståkarståkahar ståkaståk!ståka!ståke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
ståka + substantivståka + substantivden/det ståka + substantivståka + substantivståkande

Opphav

kanskje lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. halde leven;
  2. ha det annvint, travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med