Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
narre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
narr
Betydning og bruk
lure
(
1
I
, 5)
,
bedra
(1)
,
bløffe
Eksempel
narre
noen til å gjøre noe
Faste uttrykk
narre april
fortelle en usann historie 1. april
å narre april er en gammel skikk
Artikkelside
rundsnakke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
snakke noen rundt
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Betydning og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Eksempel
ha skjerf
rundt
halsen
;
løpe
rundt
huset
;
jorden går
rundt
sin akse
brukt som
adverb
:
snurre
rundt
;
velte
rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Eksempel
reise landet
rundt
;
lete huset
rundt
;
se seg rundt
;
arrangere festivaler rundt om i landet
i bue langs noe (og forbi)
Eksempel
seile
rundt
Nordkapp
;
komme
rundt
hjørnet
brukt som
adverb
:
seile kysten rundt
om tid: fra begynnelsen til slutten av
;
gjennom
(2)
Eksempel
døgnet
rundt
;
året
rundt
nær ved
;
omkring
(4)
Eksempel
prisen lå
rundt
100 kr
Faste uttrykk
gå rundt for
være ør, svimmel eller forvirret
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over en dag
vaske rundt
gjøre
storrengjøring
Artikkelside
puss
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
skøyerstrek
,
pek
(2)
Faste uttrykk
spille noen et puss
lure eller narre noen
Artikkelside
spille noen et puss
Betydning og bruk
lure eller narre noen
;
Se:
puss
,
spille
Artikkelside
pek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
peke
Betydning og bruk
antydning
(1)
,
hint
,
vink
(2)
Eksempel
få et
pek
om hva som vil skje
lurt påfunn brukt for å narre noen
;
puss
(
3
III)
,
narrestrek
Eksempel
gjøre noen et
pek
Artikkelside
lettlurt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er lett å narre
;
naiv
(1)
,
godtroende
Eksempel
en lettlurt kunde
Artikkelside
lure
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
luren
‘lure på, bedra’
Betydning og bruk
vente på en anledning
;
holde seg skjult og vokte på noe
Eksempel
katten
lurer
på fuglene
;
det
lurer
farer hvor en går og står
spekulere eller gruble på
Eksempel
hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
tvile
(1)
Eksempel
nå begynner jeg snart å
lure
på om de kommer
bruke list
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I
, 1)
Eksempel
lure
seg til å gjøre noe
;
de
lurte
seg unna alt arbeidet
;
vi
lurte
oss forbi vakten
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han er lett å
lure
;
vi lot oss lure til å tro at det var sant
;
du
lurer
ikke meg!
Artikkelside
nese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(2)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning
eller lignende
)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
narreri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å narre
eller
spøke
;
narraktig påfunn
Eksempel
hele greia var bare narreri
Artikkelside
Nynorskordboka
42
oppslagsord
narre
narra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
narr
Tyding og bruk
lure
(
1
I
, 5)
,
lokke
(
1
I
, 2)
,
bløffe
Døme
narre nokon til å tru noko
Faste uttrykk
narre april
fortelje ei usann historie 1. april
å narre april er ein gammal skikk
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Døme
ha skjerf rundt halsen
;
springe rundt huset
;
jorda går rundt aksen sin
brukt som
adverb
:
snurre rundt
;
velte rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Døme
reise landet rundt
;
leite huset rundt
;
sjå seg rundt
;
alle konfliktane rundt om i verda
i boge langs noko (og forbi)
Døme
segle rundt Nordkapp
;
kome rundt hjørnet
brukt som
adverb
:
segle kysten rundt
om tid: frå byrjinga til slutten av
;
gjennom
(2)
Døme
døgnet rundt
;
året rundt
om lag, nær ved
;
omkring
(4)
Døme
prisen er rundt 100 kr
Faste uttrykk
gå rundt for
vere ør, svimmel eller forvirra
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over ein dag
vaske rundt
gjere
storreingjering
Artikkelside
rundsnakke
rundsnakka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
snakke nokon rundt
Artikkelside
spele nokon eit puss
Tyding og bruk
lure eller narre nokon
;
Sjå:
puss
,
spele
Artikkelside
puss
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
skøyarstrek
,
prette
,
peik
(
1
I)
Faste uttrykk
spele nokon eit puss
lure eller narre nokon
Artikkelside
peik
,
pek
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
peike
Tyding og bruk
ymt
,
vink
(2)
,
hint
Døme
få eit peik om kvar familien heldt til
lurt påfunn brukt for å narre nokon
;
puss
(
4
IV)
,
skøyarstrek
Døme
gjere nokon eit peik
Artikkelside
lettlurt
,
lettlura
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er lett å narre
;
naiv
,
godtruande
Døme
kundane er ofte for lettlurte
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
raudt lys
stoppsignal
få bot for å køyre på raudt lys
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
føre
4
IV
føra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿra
,
opphavleg
‘få til å fare’
Tyding og bruk
flytte frå eitt punkt til eit anna
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Døme
båten fører folk og gods
;
gassen blir ført i land på Nord-Jæren
vise veg frå eitt punkt til eit anna
;
gje tilgjenge (til)
Døme
stigen fører opp på loftet
;
den smale trappa som fører ned i kjellaren
;
vegen fører opp til huset
få til å nå ein viss tilstand eller situasjon
;
føre med seg, få til følgje
;
resultere i
Døme
prisauken har ført til lågare forbruk
;
eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom
;
krangling fører ingen stad
;
ho har ført laget sitt til seier
;
føre skam over familien
påverke til å flytte seg i ei viss retning
;
leie
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Døme
føre buskapen på beite
;
eg kan både føre og følgje i vals
;
bli ført bort frå området
;
musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre
;
føre vitne for retten
stå i brodden for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
styre
(
2
II
, 2)
,
kommandere
(2)
Døme
føre ein hær
;
kapteinen fører skipet
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjere
Døme
partiet fører ein egoistisk politikk
;
føre falske rykte
;
føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet
;
eg har ført samtaler med fleire ulike bankar
;
føre krig
;
føre eit sorglaust liv
skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
Døme
føre tilsyn med noko
;
vi fører statistikk over import og eksport
;
fører du dei nye namna på lista?
verksemda fører både budsjett og rekneskap
ha til sals
;
vere utstyrt med
Døme
forretninga fører ikkje denne vara
;
vi har lenge ført mjølk frå to meieri
;
skipet fører lanterne, segl og norsk flagg
Faste uttrykk
føre an
gå i brodden (for)
;
gå først
det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen
;
sjefen førte an ut døra
føre bak lyset
narre, lure, villeie
føre fram
gje (positivt) resultat
;
lykkast
omlegginga førte fram
;
vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
spele eller syne fram eit skodespel eller liknande
;
framføre
(
2
II)
føre med seg
få som følgje, resultat eller konsekvens
tiltaket fører ingenting godt med seg
;
parasitten som fører med seg sjukdomen
føre opp
byggje (ei bygning)
planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
skrive ned på liste eller liknande
alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje
;
prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
føre over
overføre
føre over mannskap til ei anna avdeling
;
kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
føre seg
te seg, oppføre seg
;
fare fram
ho fører seg med ære
;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100