Bokmålsordboka
vink
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vink | vinket | vink | vinkavinkene |
Opphav
av vinkeBetydning og bruk
- enkelt vinkende bevegelse
- ordre i form av et tegn
Eksempel
- hunden lystret det minste vink
- indirekte oppfordring;tips, hint;veiledning
Eksempel
- de hadde fått et vink om at de burde reise;
- gi gode råd og vink