Artikkelside

Bokmålsordboka

vinke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vinkevinkervinkahar vinkavink!
vinkethar vinket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
vinka + substantivvinka + substantivden/det vinka + substantivvinka + substantivvinkende
vinket + substantivvinket + substantivden/det vinkede + substantivvinkede + substantiv
den/det vinkete + substantivvinkete + substantiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

  1. gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen, som hilsen eller signal til noen (som er litt lengre vekk)
    Eksempel
    • de vinker farvel;
    • jeg vinket på en taxi;
    • vinke til noen;
    • vinke noen vekk
  2. virke dragende;
    Eksempel
    • ære og vinning vinker i det fjerne