Nynorskordboka
ymt
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein ymt | ymten | ymtar | ymtane |
| inkjekjønn | eit ymt | ymtet | ymt | ymta |
Opphav
norrønt ymtr; av ymteTyding og bruk
det å ymte, ymting, uklar tale;
noko som er ymta, halvdrege ord
Døme
- eg høyrde ymt om det;
- eg fekk ein ymt om det