Nynorskordboka
ymte
ymta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ymtaå ymte | ymtar | ymta | har ymta | ymt!ymta!ymte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ymta + substantiv | ymta + substantiv | den/det ymta + substantiv | ymta + substantiv | ymtande |
Opphav
norrønt ymtaTyding og bruk
tale lausleg (om noko);
Døme
- han ymta om at han kom ein tur;
- han ymta på at han kom til å slutte snart
Faste uttrykk
- ymte frampå ombyrje å snakke om;
snakke frampå om- ho ymtar frampå om at kommunen kan overta prosjektet