Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
marme
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
jamfør
murre
Betydning og bruk
bruse
(1)
,
dure
(1)
,
suse
(1)
Eksempel
havet marmet
mase
(
2
II
, 3)
Eksempel
han marmer i vei som vanlig
Artikkelside
male
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mala
Betydning og bruk
knuse til mel (med kvern),
pulverisere
Eksempel
male
korn
;
kverna
maler
fint
;
hvordan vil du ha kaffen malt?
skuta ble malt i stykker av isen
;
mølla
maler
mel
svive rundt som en kvern
Eksempel
tankene mol i hodet hennes
dure som en kvern
Eksempel
katten
maler
av velvære
gjenta og gjenta noe
;
gnåle om
Eksempel
gå og
male
på det samme
Artikkelside
kny
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
gnýja
‘bråke, dure’ og
gnyðja
‘knurre’
Betydning og bruk
gi uttrykk for misnøye
;
mukke
,
klage
(
2
II
, 1)
Eksempel
finne seg i noe uten å
kny
Artikkelside
surre
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
beslektet
med
svirre
Betydning og bruk
dure svakt, summe
Eksempel
fluene
surret
i solveggen
;
det
surret
av alle slags tungemål
steke ved svak varme
småørret
surret
i rømme
løpe rundt, svirre
Eksempel
disse tankene
surret
i hodet ustanselig
;
rokkehjulet
surret
og gikk
rote
(
2
II)
,
tulle
(
2
II)
du bare
surrer
Artikkelside
summe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
surre, dure svakt
Eksempel
insektene
summet
i solveggen
;
det
summet
av stemmer innenfor
;
motoren
summet
stille og jevnt
Artikkelside
spinne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spinna
Betydning og bruk
tvinne, lage tråd
Eksempel
spinne
lin, ull, garn
dikte
spinne
legender
surre, dure svakt
Eksempel
motoren spant jevnt og fint
gå rundt (uten å få feste)
Eksempel
bakhjulene spant i søla
;
flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
Faste uttrykk
spinne sammen noe
dikte opp
spinne videre på
utvikle (noe), tvære ut, fantasere rundt
Artikkelside
frese
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
jamfør
fres
(
2
II)
Betydning og bruk
knitre, sprake (og sprute) ved steking, brenning
eller lignende
Eksempel
fettet freste i panna
steke raskt ved sterk varme
Eksempel
fres grønnsakene i olje
om dyr eller menneske: gi fra seg en vislende lyd
;
hvese
,
frøse
(2)
Eksempel
katten freste
;
frese
av sinne
;
‘hold kjeft!’ freste han
dure, suse (av gårde)
Eksempel
frese
forbi
;
frese
etter veien
Artikkelside
dure
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi en skarpt brummende lyd
Eksempel
fossen durer
;
det
durer
i ovnen
drive på uten omsyn
eller
omtanke
Eksempel
dure
fram
;
han durte i vei
Artikkelside
dur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dure
Betydning og bruk
durende lyd
;
det å
dure
(1)
Eksempel
en fjern
dur
;
duren fra motoren
Artikkelside
dorme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dormen
;
beslektet
med
dure
Betydning og bruk
sove lett, halvsove, slumre
Eksempel
dorme
i sola
Faste uttrykk
dorme av
sige inn i søvn
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
marme
marma
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
jamfør
murre
Tyding og bruk
bruse
(1)
,
dure
(
1
I
, 1)
,
suse
(1)
Døme
havet marma
mase
(3)
Døme
han marmar i veg som vanleg
Artikkelside
kny
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
gnýja
‘bråke, dure’ og
gnyðja
‘knurre’
Tyding og bruk
uttrykkje misnøye
;
mukke
(
2
II)
,
klage
(
2
II
, 1)
Døme
lide utan å kny
Artikkelside
hurre
hurra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hurra
Tyding og bruk
kvervle, suse rundt, surre
dundre, dure
Døme
rokken gjekk så det hurra
jage etter noko med ståk og skrål
;
ruse fram
Artikkelside
ture
3
III
tura
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
dure
(
1
I)
Tyding og bruk
buldre
(
1
I)
,
dure
(
1
I)
,
ramle
Døme
det turar i omnen
Artikkelside
surre
1
I
surra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svirre
Tyding og bruk
gje ein susande og dirrande lyd
;
dure veikt
;
summe
(
1
I)
Døme
flugene surra i glaskarmen
;
det surra av alle slags tungemål
steikje
surre småaure i rømme
svive rundt
;
svirre
Døme
tankar som surra i hovudet
;
rokkehjulet surra og gjekk
rote
(
2
II)
,
tulle
(
3
III)
du berre surrar
Artikkelside
summe
1
I
summa
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
dure veikt, surre
Døme
insekta summa i solveggen
;
motoren summa stilt og jamt
Artikkelside
spinne
spinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spinna
Tyding og bruk
lage tråd, tvinne
Døme
spinne garn
;
spinne lin, ull
dikte
spinne legender
dure veikt, surre
Døme
motoren spann jamt og fint
gå rundt (utan å få feste)
Døme
bilhjula spann i søla
;
flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
Faste uttrykk
spinne i hop
dikte opp, finne på (noko)
spinne vidare på
utvikle (noko), fantasere rundt, dra, tvære ut
Artikkelside
frese
1
I
fresa
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
,
jamfør
fres
(
2
II)
;
samanheng
med
frase
(
3
III)
Tyding og bruk
sprake, knitre (og sprute) ved brenning, steiking, syding
eller liknande
Døme
flesket freser i steikepanna
steikje snøgt ved sterk varme
Døme
fres lauken i smøret
om dyr eller menneske: gje frå seg ein vislande lyd
;
kvese
,
frøse
(
2
II
, 2)
,
snerre
(1)
Døme
katten
freser
;
ormen freste
;
frese
av sinne
dure, suse (av garde)
Døme
bilen
freser
bortover vegen
;
frese
forbi
Artikkelside
dure
1
I
dura
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje ein skarpt brummande lyd
Døme
motoren durar
;
det durar i omnen
;
bilen dura av garde
drive på utan omsyn eller omtanke
Døme
dure fram
;
han dura i veg
Artikkelside
dur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dure
(
1
I)
Tyding og bruk
det å dure
;
durande lyd
Døme
ein monoton dur
;
dekka laga ein rytmisk dur mot asfalten
;
duren var høg og irriterande
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100