Nynorskordboka
klage 2
klaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klagaå klage | klagar | klaga | har klaga | klag!klaga!klage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klaga + substantiv | klaga + substantiv | den/det klaga + substantiv | klaga + substantiv | klagande |
Opphav
av lågtysk eller tysk klagenTyding og bruk
- setje fram klage (1, 2);
Døme
- klage på ei vare;
- eg kjem til å klage på skatten;
- klage til Kongen