Nynorskordboka
syte 2
syta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sytaå syte | syter | sytte | har sytt | syt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sytt + substantiv | sytt + substantiv | den/det sytte + substantiv | sytte + substantiv | sytande |
Opphav
norrønt sýta; av sutTyding og bruk
Døme
- dei berre går og syter
Faste uttrykk
- syte forta seg av;
sørgje for (2)- ho syter for mat og klede;
- ha mange å syte for