Nynorskordboka
suse
susa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å susaå suse | susarsuser | suste | har sust | sus! |
| susar | susa | har susa | sus!susa!suse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sust + substantiv | sust + substantiv | den/det suste + substantiv | suste + substantiv | susande |
| susa + substantiv | susa + substantiv | den/det susa + substantiv | susa + substantiv | |
Opphav
lydordTyding og bruk
- lage ein veikt brusande eller kvesande lyd;
Døme
- det susar og blæs;
- fossen susa og brusa;
- kjelen stod og susa på omnen;
- det susa for øyra
- fare snøgt
Døme
- bilane susa forbi;
- snøballane susa gjennom lufta;
- det gjekk så det susa
- i presens partisipp:
- kome i susande fart
- leve i sus og dus;
Døme
- suse og drikke