Nynorskordboka
ramle
ramla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ramlaå ramle | ramlar | ramla | har ramla | raml!ramla!ramle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ramla + substantiv | ramla + substantiv | den/det ramla + substantiv | ramla + substantiv | ramlande |
Opphav
lydordTyding og bruk
- larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
Døme
- kjerra ramla på brusteinane
Døme
- ramle ned trappa;
- ramle av stolen;
- steinen ramla ut i vegbana;
- sjøbua hadde ramla saman
- kome brått og uventa eller planlaust
Døme
- spørsmålet ramla ut av meg
Faste uttrykk
- tomme tønner ramlar mestdei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta