Artikkelside

Bokmålsordboka

mukke

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å mukke	mukker	mukka	har mukka	mukk!
		mukket	har mukket
		mukket	har mukket

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
mukka + substantiv	mukka + substantiv	den/det mukka + substantiv	mukka + substantiv	mukkende
mukket + substantiv	mukket + substantiv	den/det mukkede + substantiv	mukkede + substantiv
mukket + substantiv	mukket + substantiv	den/det mukkete + substantiv	mukkete + substantiv

Opphav

av lavtysk mucken ‘snakke med halvåpen munn’; jamfør mule (

Betydning og bruk

gjøre innvendinger;

kny (, protestere;

mumle misfornøyd

Eksempel

ta imot ordrer uten å mukke;
hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å mukke