Bokmålsordboka
kny 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kny | knyr | knydde | har knydd | kny! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knydd + substantiv | knydd + substantiv | den/det knydde + substantiv | knydde + substantiv | knyende |
Opphav
jamfør norrønt gnýja ‘bråke, dure’ og gnyðja ‘knurre’Betydning og bruk
gi uttrykk for misnøye;
Eksempel
- finne seg i noe uten å kny