Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

dur 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en durdurendurerdurene

Opphav

av dure

Betydning og bruk

durende lyd;
det å dure (1)
Eksempel
  • en fjern dur;
  • duren fra motoren